I Norge er vi kjent for å være født med ski på bena, men nå kan det vel også tilføyes at barna blir født med en digital dubeditt i handa. Man kan da tenke på hvordan hverdagen fortoner seg i skolen, når en svært høy andel av lærerstaben, som i den skolen jeg arbeider, er 40 år eldre enn elevene og vel så det. Når man tenker på hvor fort utviklinga har gått på det digitale feltet, så har de yngste lærerne i beste fall opplevd å prøve en datamaskin i grunnskolen. Jeg tviler ikke på at lærerne har skaffet seg kunnskaper undervegs, men jeg tenker på kultur. Jeg tror at i mange tilfeller kan den digitale generasjonskløften føles som en avgrunn.
Jeg møter i det daglige lærere som helst så at PC'en forsvant fra undervisningen. Men usikkerheten gjelder ikke bare de eldste. Jeg erfarte selv at en av de yngste lærerne vegret seg da jeg spurte om å få overvære en undervisningstime med bruk av digitale medier.
Vi ser at eldre lærere har problemer med å møte elevene i forhold til digital danning. Et eksempel fra vår skole er at noen mattelærere har valgt å kjøpe inn kalkulatorer for å få fokus på fag, og nekter elevene å bruke PC'en i timene.
Men heldigvis er ikke dette et problem for alle lærerne. En av de yngre lærerne, som er trygg i bruken av digitale læremidler, lot meg få overvære en time i klassen. Jeg observerte mye utenomfaglig aktivitet, noe læreren var klar over og så på som et problem som måtte jobbes med. Men det ville ikke influere på fortsatt bruk av digitale medier i undervisninga.
Stadig kortere tid mellom endringene i læreplanene og disses ideologier, som har gitt lærerne en mer uklar rolle de siste årene, har vært både tidkrevende og sikkert frustrerende. Man kan da godt forstå at tradisjonell tavleundervisning, som er godt innarbeidet fortsatt er dominerende for så mange lærere.
Men med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, og oppfølgingen av den så vil morgendagens lærere ha både en annen kunnskap og holdning enn det vi ser i dag. Skolebibliotekaren vil nok også ha en ny rolle i den pedagogiske hverdagen, i form av å kanskje ha ansvar for de digitale læremidlene og å veilede elevene i jungelen av informasjon på nettet.
Men den viktigste aktøren i forhold til digital danning vil nok være heimen. Skolen legger beslag på kun 15 % av elevens tid, og har en viss kontroll med det som foregår på nettet. Derfor har foreldrene et stort ansvar. Nå ser vi imidlertid at vi har en foreldregenerasjon som er digitalt kompetente, og at en nærmere kontakt mellom foreldre og skole på dette feltet blir enklere, men også helt nødvendig.
 |
| Denne dama gir blaffen i digital danning. Her dreier det seg om mat, kos og tur. Sikkert bra for at matmor skal løsrive seg fra PC'en |
Det har tatt veldig kort tid fra pcen gjorde sitt inntog i hjemmene til den ble allemannseie. Og de voksne har alltid latt ungdommen ta seg av teknikken. Jeg husker jo på ungdomsskolen at det var elevene som styrte tvn og vhs-spilleren når vi skulle se film. Jeg tror at mange voksne har sette på ikt og internett litt på samme måte, det har ikke angått dem fordi de ikke har hatt bruk for det. Det har ført til at ungdommen har overtatt det som sin arena, med egne regler og koder og stengt de voksne ennå mer ute. Nå skjer det heldigvis noe, de voksne er på tur inn på ungdommens arenaer og de kan da også veilede de unge og sette sin egen dagsorden i den digitale hverdagen.
SvarSlettMed "den digitale læringsrevolusjonen" som bakteppe knytter du refleksjoner til dine erfaringer i videregående skole. Gode beskrivelser. Mangel på pedagogisk-didaktisk skjønn gjør at mange elever ikke får digital dannelse eller kjærlighet til litteratur og skigåing (f. eks.).
SvarSlettFin hund.
SvarSlett