Tilpasset opplæring

I rapporten om Forskning om tilpasset opplæring i kapittel 2 om Lærerens tilnærming til tilpasset opplæring i skolepraksis er det underkapittel, som har overskriften "Fellesskap og/eller individualisering?" Her spørres det om hvor den norske læreren står i forhold til ideologier om felles eller individuelle tilpasninger, om elevaktivitet og individuelle arbeidsformer eller felles undervisning.  Spørsmålet er også hvorvidt de klarer å balansere disse arbeidsformene.
Forskningen sier noe om at fellesskapsundervisningen i for stor grad har blitt tilsidesatt av indiviualisering i tilpasset opplæring. Imsen sier  at "en ensidig individualisering kan være jungelens lov".

Kunnskapsdepartementet sier i St.melding 18 (2010-2011) at "Tilpasset opplæring er de tiltak som skolen setter inn for å sikre at elevene får best mulig utbytte av opplæringen. De kan være knyttet til organiseringen av opplæringen, pedagogiske metoder og progresjon. Tilpasset opplæring i en mangfoldig sammensatt klasse eller gruppe vil ofte være krevende for lærerne. Fordi skolen først og fremst er en fellesskapsarena, kan ikke tilpasset opplæring forstås som en ren individualisering av opplæringen. Tilpasset opplæring handler om å skape god balanse mellom evnene og forutsetningene til den enkelte elev og fellesskapet."

For at læring skal skje, må både lærer og elev ha kunnskap om læring og forstå hva som fremmer læring hos den enkelte elev.

Elevsiden.no definerer læring slik:
"Læring igangsettes av eleven, og er en målrettet, kunnskapskonstruerende, selvregulert, strategisk virksomhet. Gjennom tilbakemelding fra selve aktiviteten eller omgivelsene og kontinuerlig evaluering av egne læringsforsøk utvides elevens kunnskaper, ferdigheter og forståelse."

Skal læringen foregå i fellesskapet, må læreren  ikke minst kjenne sine elever, og kunne tilrettelegge for at læringsaktivitetene tilpasset den enkelte skal kunne utføres i bl.a grupper, at elevene skal kunne lære av hverandre og utvide kunnskapsfeltet.