Tilpasset opplæring

I rapporten om Forskning om tilpasset opplæring i kapittel 2 om Lærerens tilnærming til tilpasset opplæring i skolepraksis er det underkapittel, som har overskriften "Fellesskap og/eller individualisering?" Her spørres det om hvor den norske læreren står i forhold til ideologier om felles eller individuelle tilpasninger, om elevaktivitet og individuelle arbeidsformer eller felles undervisning.  Spørsmålet er også hvorvidt de klarer å balansere disse arbeidsformene.
Forskningen sier noe om at fellesskapsundervisningen i for stor grad har blitt tilsidesatt av indiviualisering i tilpasset opplæring. Imsen sier  at "en ensidig individualisering kan være jungelens lov".

Kunnskapsdepartementet sier i St.melding 18 (2010-2011) at "Tilpasset opplæring er de tiltak som skolen setter inn for å sikre at elevene får best mulig utbytte av opplæringen. De kan være knyttet til organiseringen av opplæringen, pedagogiske metoder og progresjon. Tilpasset opplæring i en mangfoldig sammensatt klasse eller gruppe vil ofte være krevende for lærerne. Fordi skolen først og fremst er en fellesskapsarena, kan ikke tilpasset opplæring forstås som en ren individualisering av opplæringen. Tilpasset opplæring handler om å skape god balanse mellom evnene og forutsetningene til den enkelte elev og fellesskapet."

For at læring skal skje, må både lærer og elev ha kunnskap om læring og forstå hva som fremmer læring hos den enkelte elev.

Elevsiden.no definerer læring slik:
"Læring igangsettes av eleven, og er en målrettet, kunnskapskonstruerende, selvregulert, strategisk virksomhet. Gjennom tilbakemelding fra selve aktiviteten eller omgivelsene og kontinuerlig evaluering av egne læringsforsøk utvides elevens kunnskaper, ferdigheter og forståelse."

Skal læringen foregå i fellesskapet, må læreren  ikke minst kjenne sine elever, og kunne tilrettelegge for at læringsaktivitetene tilpasset den enkelte skal kunne utføres i bl.a grupper, at elevene skal kunne lære av hverandre og utvide kunnskapsfeltet.

Digital danning

Etter å ha lest boka "Skulen og den digitale læringsrevolusjonen", har jeg reflektering en del over den hverdagen vi befinner oss i ved den videregående skolen.

I Norge er vi kjent for å være født med ski på bena, men nå kan det vel også tilføyes at barna blir født med en digital dubeditt i handa. Man kan da tenke på hvordan hverdagen fortoner seg i skolen, når en svært høy andel av lærerstaben, som i den skolen jeg arbeider, er  40 år eldre enn elevene og vel så det. Når man tenker på hvor fort utviklinga har gått på det digitale  feltet, så har de yngste lærerne i beste fall opplevd å prøve en datamaskin i grunnskolen. Jeg tviler ikke på at lærerne har skaffet seg kunnskaper undervegs, men jeg tenker på kultur. Jeg tror at i mange tilfeller kan den digitale generasjonskløften føles som en avgrunn.

Jeg møter i det daglige lærere som helst så at PC'en forsvant fra undervisningen. Men usikkerheten gjelder ikke bare de eldste. Jeg erfarte selv at en av de yngste lærerne vegret seg da jeg spurte om å få overvære en undervisningstime med bruk av digitale medier.

Vi ser at eldre lærere har problemer med å møte elevene i forhold til digital danning. Et eksempel fra vår skole er at noen  mattelærere har valgt å kjøpe inn kalkulatorer for å få fokus på fag, og nekter elevene å bruke PC'en i timene.

Men heldigvis er ikke dette et problem for alle lærerne. En av de yngre lærerne, som er trygg i bruken av digitale læremidler, lot meg få overvære en time i klassen. Jeg observerte mye utenomfaglig aktivitet, noe læreren var klar over og så på som et problem som måtte jobbes med. Men det ville ikke influere på fortsatt bruk av digitale medier i undervisninga.

Stadig kortere tid mellom endringene i læreplanene og disses ideologier, som har gitt lærerne en mer uklar rolle de siste årene, har vært både tidkrevende og sikkert frustrerende. Man kan da godt forstå at tradisjonell tavleundervisning, som er godt innarbeidet fortsatt er dominerende for så mange lærere.

Men med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, og oppfølgingen av den så vil morgendagens lærere ha både en annen kunnskap og holdning enn det vi ser i dag. Skolebibliotekaren vil nok også ha en ny rolle i den pedagogiske hverdagen, i form av å kanskje ha ansvar for de digitale læremidlene og å veilede elevene i jungelen av informasjon på nettet.

Men den viktigste aktøren i forhold til digital danning vil nok være heimen. Skolen legger beslag på kun 15 % av elevens tid, og har en viss kontroll med det som foregår på nettet. Derfor har foreldrene et stort ansvar. Nå ser vi imidlertid at vi har en foreldregenerasjon som er digitalt kompetente, og at en nærmere kontakt mellom foreldre og skole på dette feltet  blir enklere, men også  helt nødvendig.

Denne dama gir blaffen i digital danning.  Her dreier det seg om mat, kos og tur.
 Sikkert bra for at matmor skal løsrive seg fra PC'en

Fremmed blogg

Fant fram til "Tor Espens blogg" fra 2010 om digitale ferdigheter.
Blogginnlegget er en oppsummering fra en fagdag i fysikk arr. av Hordaland Fylkeskommune. Spørsmålet her var hvorfor bruke digitale verktøy i undervisningen og elevenes læringsutbytte. Forskningen har for få resultater å vise til, men sier at en fornuftig bruk viser seg å ha gode resultater. Dessuten vektlegger han læreplanenes femte basisferdighet som forpliktende.
Han viser  flere eksempler på bruk av digitale verktøy i fysikkundervisningen og lenker. Han stiller noen spørsmål og kommer med en rekke råd. Han viser absolutt mulighetene som finnes og hvordan det kan brukes.

2. samling

For mitt vedkommende ble dette ei god samling. Motivasjonen for å studere var på plass, og jeg følte at jeg var kommet igang. Forelesningen om læreplanteori v/ Elisabeth Nilsen var både interessant og engasjerende. Den praktiske delen med fotobehandling var veldig artig. Så var det imponerende å  se elevabeidene som Finn Arne presenterte.

Vinter i fjæra

Jeg velger å vise en fotostory med naturens egne kunstverk, isskulpturer i fjæra. Bildene er tatt av min mann, som  har begynt å intressere seg for naturfotografering. I dette tilfellet var det noen utfordringer i forhold til flo og fjære, samt lysforhold. Tidsrommet for fotograferingen er november - januar. Jeg har valgt å legge inn bildene uten å gjøre noen forbedringer ved hjelp av PhotoFiltre. Det er også brukt et ganske enkelt apparat.
Musikken har jeg satt sammen i PhotoStory.

Drep elgen

Kan ikke la være å melde meg på denne. For oss som er vokst opp og fortsatt bor i mer rurale områder har vi lært oss å respektere naturen. Elg rundt huset er daglig nå om vinteren. Viser man respekt for dyret og ikke utfordrer det, så er det en berikelse for livet her. Forstår godt at folk er skeptisk når et så stort dyr kommer så nært, men tror at utfordringene er størst for elgen. Her møter den gjerder, veger, og trafikk hvor den enn snur seg. Blir den da jaget på, så kan den bli aggresiv. Så min mening er at la elgen leve. Gi den fred, og noen prydbusker kan erstattes.Tenk at bybarn også kan få oppleve naturen på nært hold.

Læringsprosesser og stillasbygging

I NF-rapporten "Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring" kap. 4 blir læringsprosesser belyst.
Her snakker man om tilrettelegge for aktiviteter som skal gjøre eleven i stand til å være delaktig i prosesser som skal fremme læring.  Læring i denne fasen betyr handling eller erfaring, som skal synliggjøre overfor både lærer og elev hvor eleven står. Undervisning i denne fasen sees på som en indirekte prosess, da den ikke kan observeres direkte. Bruner (1999) sier at "læring skal være den lærendes aktive, meningssøkende prosess".  Vygotsky går videre  i å knytte sammen læring og undervisning  i det han kaller "den nærmeste utviklingssonen, som betyr at eleven får nødvendig støtte og hjelp til å komme videre i en sosial prosess - lærer, medelever og videre til læremidlene.

NOU nr.8/2009 sier bla. om læring og læringsprosesser: Læring medfører aktivisering av motoriske, kognitive og sosioemosjonelle funksjoner, og medfører et endret handlings-, innsikts, og opplevelses- og holdningsrepertoar. Videre sitert: Læringen  kan være en følge av å leve i et miljø, delta i et arbeid eller i en annen aktivitet, og kan dermed ha preg av å være noe en "får på kjøpet". Dette kalles gjerne medfølgende læring eller medlæring.

Ut fra disse tillærte ferdighetene eleven har fått, kan så den videre kunnskapstilegningen starte. Men for å oppnå at eleven skal bli en aktiv deltaker i egen læringsprosess, kommer begrepet "stillasbygging" inn (Bruner). Dette betyr en arbeidsplattform der eleven skal bli trygg på seg selv og sine evner, og kunne lære utfra egne forutsetninger. Vygotsky sier: Bli istand til å reflektere over egen læreprosess".

Kursagenten.no viser i sin atrikkel om læring og læringsprosesser en trappemodell. Denne viser at man må bevisstgjøres sin inkompetens for å gå de neste stegene for så å se hva man er kompetent til, for så å se at man kan fortsette å tilegne seg kunnskap.

Fra egen læringsprosess så langt i dette studiet, viser blogging hva tilbakemeldinger fra lærer og medelever kan bety. Kommentarer og spørsmål får en til å tenke gjennom innlegget på nytt, få en til å bli mer bevisst egen forståelse, og derigjennom komme seg videre med egen læring.